ALDERDOMMELIG FERIELIV.

Ferielivet har også sine faser. Det kommer med alderen et behov for flatmark, mindre stein og ur og klatring og trapper når man skal reise hjemmefra og nyte natur og hvile og andre omgivelser.. Det kommer et sterkt ønske om ikke lengre stå ved komfyren og lage mat til besøkende , familie og venner. Ferie er å gå til dekket bord, ha sitt eget rom med utsikt, få sin seng oppredd og klar, la badehåndkle kunne ligge på gulvet til noen henger opp nye.

Det er noe unorsk ved å rett og slett dra på hotellferie. I Norge! ( mer akseptabelt i Syden) Som ekte norsk skal man ha sitt eget feriested – en hytte ved fjorden eller på fjellet. Eller begge deler. Som regel er hytten også en generasjonsforpliktelse, et arvestykke som må føres videre. Og som er en sterk utfordring til fred og forsoning mellom de eldre som alltid egentlig hører hjemme der, og de nye generasjoner som selvsagt skal feriere videre med far og mor og unger, svigerdøtre og etterhvert ungdom med kjærester osv osv. Antagelig har norske advokater her et inntektsområde av uante dimensjoner.

Etter 4 dager lukter det av gjester og av fisk. Å være hyttegjest selv hos sine aller nærmeste, bør altså avsluttes etter 4. døgnet. Men sommeren er ukelang. Det er da man bør finne på noe på egenhånd – som gammel-

Man kan reise på cruise., men det forutsetter innledningsvis en lengre flytur. Man kan ta avsted på busstur., det er fra egen by. Da bør man ha god kondisjon for sosialt fellesskap – man er evig sammen i bussen, må vite. med allsang, ved måltider, ved sightseeing osv. Man kan også finne seg sin elv i Europa å ta båtferie i flatt lende., men også da må man om Gardemoen. Flyplasser er anstrengende for oss eldre.

Eller man kan rett og slett bo som fast gjest på badehotell i eget land. Sesong etter sesong. Eget værelse og eget bord. Det kan sterkt anbefales. Særlig hvis hotellet er bare timen fra hjemstedet med egen bil. Og har deilig varmt svømmebasseng også utendørs!

Det er noe med å være fast hotell-gjest. Vel betaler man dyrt på hotell – men som trofast ferierende får man så mye gratis av omsorg og pleie og vennlighet. Det er som å komme hjem til noe eget. Personalet hilser til «luen.» . Det gjør så godt å bli gjenkjent.

Apropos utgifter. Et hotell- opphold koster penger. Norske penger. Man drar liksom kortet mer påholdent i Norge enn når man tar av til Syden og utland. Da glir kortstrimen lett og uten hemninger. Det er som det skal være – man er da på ferie! Hjemme er det som om det er en annen valuta. Vinen er da virkelig forskrekkelig dyr?

. Men med streng selvdisiplin og kostholdsregi for kropp og helse, skal man ikke måtte innta 3 fulle måltider hver dag, Lunsjen kan være et smørbrød. Og middagen kan være bare en forrett. Uansett er det luksus å gå på restaurant 3 ganger hver dag, bli servert, få tøyserviett og hvit duk og vinekspert som velger perfekt hvit vin til fiskeretten.

Et ferieopphold på hotell blir en sluttsum som kan virke stor, ufortjent stor selv for en sparsommelig enkefrue. Men hva koster det ikke å ha et eget feriested? Antagelig er bare strømregningen og enkelt vedlikehold på like mange tusener.

Som nevnt – livet har sine faser. Selv i alderdommen hvor man har evig ferie, kan det være godt og kanskje nødvendig å ligge under et annet tak, ta dager ved havet eller på vidden, se horisont og få et avbrekk med natur og luft og omgivelser annerledes enn i den trygge heimen. Nye mennesker, nye observasjoner, nye bøker, ny rytme og nye små begivenheter.

Samtidig som man gjerne kommer tilbake – som til hytten – år etter år til sitt faste rom 334 med utsikt til England og sin egen balkong hvor bølgene rulle mot stranden der under.

Også i november foresten . Og ved påsketider.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *