Har begrepet gått av moten? Antagelig har det nok det. Utviltsomt er det et generasjonsfenomen. Antageligvis er det vi eldre som både kjenner uttrykket og enda bedre – praktiserer det. I alderdomsfasen har vi tid – mye tid . Kanskje ingen venter hjemme, kanskje har vi ikke dagen fyllt av legebesøk, trening og kroppsbehandling. og reparering. Handleturen går rolig og greit og vel innarbeidet. I disse tider er jo det mest fristende tilbud stengt. Vi shopper ikke lengre heller, uansett. Bridgeklubb er stoppet, kor er forbudt. Klubben kan bare være 3 personer. Vi har tid til å sette oss på benken – så lenge det er tillatt.
Ungt folk har det travelt, Veldig travelt. Jobb og barn og hus og hage og hytte og selskap og vennetreff og joggeturer og treningssenter.
Ungt folk treffes , takk og lov. Venninner har fortrolige samtaler både privat og på utesteder – hvis det er tillatt. . Gutta kanskje mindre av indre bekjennelser med hverandre , men de prater i vei de også mens de springer i skogen. Men et hvert treff er ledd i en plan, et prosjekt.
Men det å sette seg ned bare for å slå av en prat? V i sender e-post og sms og er på sosiale medier. Det er der » skravla går» . Og man går med mobil på øret og holder det gående med venner og bekjente til alle døgnet tider. Vi gamle mødre får oppmuntrende tilrop hver dag fra travle døtre og sønner på ærlige og korte sms-er. Men ingen telefoner . Hvis det ikke er beskjeder, da. Ting som skal sjekkes og planlegges.
Hos Ibsen sier man: La oss sette oss ned å tale ut sammen. Vi gjør ikke det, vi vanlige folk. Bare hvis det er helt nødvendig og ved alvorlige livssituasjoner ( drama, som nevnt.) Ungt folk har fortrolige samtaler når det kreves. Vi gamle har ikke det. Fordi våre beste og mest fortrolige nære er døde. Våre nye Hverdagsvenner er velsignet til hjelp og glede. Og trofaste treff.
Det beste ved eldre-kontakt er nettopp at vi kan sette oss ned bare for å ta en prat. Om løst og fast, med munter vri og kanskje med utveksling av litt politikk og sport og vind og vær. Man bør unngå sykdom og det som verre er. Vi har alle vårt. Og det å skryte av egne barnebarn er fristende, men ganske så altfor uinteressant for alle andre. Så kan man mimre om at alt var bedre under krigen. Før. I gamle dager.
Å slå av for en prat er en samværsform som er undervurdert. Det gjør godt å kjenne på taust nærvær, på uforpliktende observasjoner , på vennlighet og snilt snakk. Og uten mobil i hånden!
Anbefales. Også for unge mennesker.