Å HA 17.MAI-BLIKKET I ØYNENE.

Det sies om Henrik Wergeland – han som innstiftet Dagen – at intet kunne hindre ham i å komme til byen og DELTA i feiringen. Som H. Heiberg skriver i sin biografi fra 1972 : Henrik løp mot byen med 17.mai-blikk i øynene!

Det blikket er sansen for, gleden over, takknemlighet for å bo i Norge, rett og slett. Og være SAMMEN om det.

Den historiske dimensjon er en verdi i seg selv. Det at noe varer, er gammelt, har tradisjon, er grunn nok til å feire på 17.mai.  »  Å ha blikket »  er å delta i de arrangement som hyller og hilser Grunnloven, demokratiet, friheten. Kransenedleggelser, taler, barnetog, Kongehus ,Studentersanger, kulturarrangement, skolefellesskap – alt som trekker tråder til Nasjonaldagen vår – er å feire 17.mai.

Å dra på hytta, rake og feie og sette båten på vannet, er ikke å feire. Det er å feriere. Det kan vi gjøre 19.mai og hele våren ellers. Skal vi ha et demokrati og en frihet må vi markere det ved å delta. Gjerne som en plikt. Gjerne som en vane eller som en tradisjon. Det er merkelig at man liksom må be om unnskyldning for rett og slett å juble for at noe varer og er som det alltid har vært! At man må politisere en historisk dag. At man må lage debatt og diskusjon og demonstrasjon for/ imot noe som er bestående og bestandig.

Dessuten hyller vi 17.maidagen fordi den er så vakker! Landet vårt i mai er strålende, skinnende lyst og fagert og grønt .Og med bunadsnorge i alle varianter har dagen i tillegg blitt enda vakrere og fargeglad! Hadde nasjonaldagen vært i oktober eller november ville vi tråkket oss rundt med tungt alvor og dype skrupler i de mørkeste ullkåper og gråeste hatte-plagg.

Selv har jeg noen ganger måtte oppholde meg ved det vakre Middelhav i Cannes og på Capri på 17.mai, riktignok med både flagg og champagne. Men alltid lengtet hjem til Vår Frelsers Gravlund, grytidlig og kald, hvor grønskjæret fra trær og plener har rammet inn min tilhørighet til vår historie, Wergeland, Bjørnson, Ibsen.  Nikket til borgere av alle slag, unge og eldre, nye og på gjestebesøk. Sett små og store seremonier ved ymse gravsteder, blomster og bunader og sløyfer. Å synge» Ja vi elsker» under nyutsprungen bjørk er bevegende. Man hører til og bor og er hjemme. Da er man NORSK, da. Storartede taler løfter horisonten mot fremmede kyster, mot større verdier, mot nye mål, men alltid med den historiske dimensjon som grunnmur og bakteppe. Mer enn barnetog, mer enn kongebalkong og russebuss og potetløp i skolegården i bydelen er seremoniene om morgenen på Vår Frelsers Gravlund dagens store høydepunkt, dagens mål og mening. Det er stille og verdig og veldig vakkert.

Den underligste begivenhet 17. mai er H.M.Garden’s kransenedleggelse på Oberst Krebs grav på Kristi Kirkegård. Det er som en Fellini-film !  I full mundur, med trommer og trompeter tramper hele Garden inn blant   kløver og timotei og  utgamle gravsteiner og glemte minnebautaer for å takke den norske oberst og hans tapre menn for at de slo svenskene i slaget ved Lier og Matrand høsten 1814. Hvert år taler Gardesjefen om viktigheten ved å slå fienden( les svensken! ), vern om  folk og forsvar – på ramme alvor. Med militær salutt legges kransen ned. Så synger vi nasjonalsang og nasjonalsalmen. Hvert år er vi der,  den samme flokk av deltagere, vi hilser og nikker og gleder oss til neste år.

NRK og Tv2 dekker dagen fra nord til syd. Fordi familiens Hovedperson ikke lengre kan ha personlig fremmøte verken ved tog eller gravlund, blir vi samlet etter hvert i hjemmet i finstas og pynt og pent og noe godt foran fjernsyns-stor skjerm og med hele nasjonen i stuen. Gripende scener fra regn- og kulde-kledde i udressert togbevegelse til flaggborg i stram disiplin, , fra Buekorps til drillpiker, fra eldresentra til skolekor. Og så mange faner !!!  Mange med elg i skog og blomster på eng. Der er de eldste de vakreste. De har patina!

17.mai er mangfold og frodighet utover dagen hvor folk går til sin nærmeste flokk av tilhørighet. Våre nye landsmenn samles på sitt vis, russen antagelig på noe annet, noen til grill, noen til sekkeløp, noen i kjole og hvitt, har jeg hørt. Det skal vel serveres noe godt både hist og her om kvelden.

Hvorvidt det varer og rekker med energien, er kanskje avhengig av været.Når jeg kommer opp til Vårherre, skal jeg stille ham det spørsmål: HVORFOR LAR DU DET REGNE NÅR BARNETOGET GÅR PÅ 17.MAI?

Uansett – vi ere en nasjon, vi med.